Musikk

Når du har definert hva slags informasjon du trenger, må du tenke over hvor du bør lete. Da kan det være nyttig å skille mellom oversikt, dybde og aktualitet.

OVERSIKT

Begynn med å skaffe deg oversikt over emnet, sentrale begreper, viktige tidsskrifter, og betydningsfulle verk og bidragsytere. Her kan leksikon, ordbøker og andre oppslagsverk på nettet være gode hjelpemidler.

DYBDE

Den aller nyeste forskningen presenteres oftest i forskningsartikler i fagtidsskrifter. På de fleste forskningsfelt er det noen tidsskrifter som regnes som mer sentrale enn andre. Rundt disse finnes det mange tidsskrifter som er mer fokusert på smalere temaer eller spesifikke perspektiver. Du kan gjøre søk etter forskningsartikler i fagspesifikke databaser (se egen side).

Når du ser at enkelte tidsskrifter går igjen i søkene dine kan det være nyttig å gjøre søk spesifikt i disse tidsskriftene. Hvem er de nye stemmene i diskusjonen, som kanskje utfordrer de perspektivene som er etablert og "sentrale"? 

AKTUALITET

Er det du forsker på relevant for noe som skjer i samtiden? Noen søk i nyhetsaviser og uketidsskrifter kan sette problemstillingen din i en aktuell kontekst og gi deg nyttige innfallsvinkler til problemstillingen.

Bruk tid (ofte litt mer enn du først tror) på å finne gode nøkkelord knyttet til ditt tema. Disse kan du bruke som søkeord når du skal finne litteratur i bibliotekskatalogen Oria eller de ulike databasene med tidsskriftartikler.

For å få ideer til gode søkelord kan det være du trenger å lese noe faglitteratur. Det er viktig at du bruker ord som faktisk brukes i faglitteraturen, ellers vil du ikke finne det du leter etter selv om det finnes der ute.

I stedet for å bare søke på de første ordene du kommer på, bruk noe tid på å finne synonymer og antonymer. Hvis et søkeord er demokrati så skriv ned synonymer (folkestyre) og antonymer (diktatur) i tillegg. Skriv også ned overordnede begreper (styresett, styreform) og underordnede begreper (stemmerett, ytringsfrihet, likestilling). Grunnen til at du bør gjøre dette er at det kan tenkes at noen har publisert forskning som er relevant for ditt tema og problemstilling, men ikke bruker akkurat de begrepene du først tenkte på.

Mange liker å sette opp søkeordene i et tankekart mens de arbeider med dette

Bruk både norsk og engelsk, og gjerne flere språk om du kan for å utvide søket ditt. Engelsk er det vanligste forskningsspråket i verden, og også mange norske forskere som studerer norske forhold publiserer sine viktigste artikler på engelsk.

Husk at noen ord kan ha ulike stavemåter (secularisation / secularization eller bildebok / billedbok).

Når du skal begynne søket ditt vil det handle om å kombinere søkeordene du har funnet på ulike måter. Derfor liker mange å sette opp et skjema med søkeordene, slik at man kan holde oversikt over hvilke man har brukt, eller legge til dersom man finner flere søkeord underveis.

Mange er vant til å "google". Men visste du at det går an å gi søkemotoren beskjeder som gjør at den arbeider mer målrettet? Her er noen teknikker du kan bruke for mer effektive nettsøk.

Ingen av disse teknikkene er magiske eller kan fikse alt i en fei. Man må prøve seg frem med dem, og bruke dem til å kombinere søkeordene på ulike måter. 

BOOLSKE OPERATORER

Boolske operatorer er enkle kommandoer man kan skrive inn i søket sitt. De gjør søket mer effektivt og målrettet, og de fungerer i de aller fleste søkemotorer og kataloger på nettet.

Hvis du noen gang har brukt "Avansert søk", har du kanskje sett at de boolske operatorene ofte er lagt inn som alternativer i en rullegardinmeny til venstre for hver av søkeboksene: OG/AND, ELLER/OR og IKKE/NOT.

OG/AND knytter sammen to søkeord og gir treff på dokumenter som inneholder begge.

ELLER/OR gir treff på begge ordene det søkes på samtidig. Nyttig dersom man søker på synonymer.

IKKE/NOT utelater ord som ikke er relevante for søket og fjerner "støy".

FRASESØK

Ved å søke på hele fraser kan man konsentrere søket om bestemte formuleringer og begreper. Vi gjør det ved å sette ordene i en setning i anførselstegn, som "nasjonale minoriteter". Uten anførselstegn ville dette gi oss treff i alle tekster med ordene nasjonale og minoriteter, og få av disse ville handle om vårt tema. Med anførselstegn får vi kun tekster som bruker dette begrepet.

PARANTESER

Ved å bruke paranteser rundt enkelte søkeord og synonymer/antonymer kan du spesifisere hvilke kombinasjoner du ønsker treff på. 

TRUNKERING

Trunkering betyr at man forkorter søkeordet til selve ordstammen slik at den får flere treff. Ved å sette en asterisk (*) etter søkeordet får søkemotoren beskjed om å finne alle ord med denne ordstammen. Det gir flere treff som kan være relevante, og som vi kanskje har oversett. For eksempel vil søket arbeid* gi treff på arbeid, arbeidstaker, arbeidsliv, arbeidsmiljø, arbeiderpartiet osv. Man kan også sette asterisken før ordstammen: *arbeid = merarbeid, slavearbeid, overarbeid, barnearbeid, osv.

NB. Enkelte databaser eller søkemotorer bruker andre symboler enn asterisk, for eksempel spørsmålstegn. 

SNOWBALLING

Hvis man finner en bok eller artikkel som er veldig relevant for det man skal skrive om, kan man ta utgangspunkt i denne – for eksempel litteraturlisten på de siste sidene – for å finne nye nøkkelord og referanser, og så gjøre nye litteratursøk med disse. Se etter titler på artikler, navn på forskere, begreper og konsepter.

Det er lurt å lagre alle treffene du får i søket underveis, før du begynner å lese gjennom hvert enkelt av dem. Hvis du bruker referanseverktøy som EndNote eller Zotero legger du et godt grunnlag for arbeidet som ligger foran deg.

Referanseverktøyene lar deg lagre mange treff av gangen i ditt eget bibliotek. Det gjør at du for eksempel kan gå gjennom, lese og sortere treffene når du er ferdig med å gjøre søkene dine. De er også veldig nyttige når du skal i gang med å skrive teksten din, for de gjør det enkelt å hente de riktige referansene og oppgi dem på korrekt måte i teksten og i litteraturlista. 

Her kan du se videoer eller lese om hvordan du oppretter et EndNote-bibliotek, og hvordan du kan lagre det du finner i litteratursøkene dine.

Når du skal gå gjennom det du har funnet i litteratursøket ditt er det tid for litt kildekritikk. Kildekritikk betyr å vurdere om informasjonen du har funnet er troverdig, objektiv, nøytral og egnet til ditt prosjekt.

HVA SLAGS KILDE?

Først er det viktig å vurdere hva slags kilde det er du har foran deg. Hvilke type, form eller sjanger er det snakk om? En "artikkel", for eksempel, kan være flere ulike ting. Ingen av disse er automatisk "gode" eller "dårlige" kilder. Alt kommer an på hva du har tenkt å bruke dem til. 

Avisartikkel: Skrevet av journalist(er) med eller uten kompetanse på feltet. Kan vise hvilke problemstillinger som er samfunnsaktuelle.

Fagartikkel: Skrevet av fagperson(er), men ikke vurdert av andre fagpersoner. Kan gi god innføring og oversikt over forskning, men er ikke selv et bidrag på forskningsfeltet. 

Vitenskapelig artikkel: Skrevet av forsker(e) på feltet. Vurdert av andre anonyme fagpersoner minst én gang før publisering i tidsskrift med faste rutiner for fagfellevurdering. 

TONE-PRINSIPPET

Når du vet hva slags type kilde du har foran deg finnes det flere kriterier du kan bruke for å vurdere om du vil bruke den i oppgaveteksten din. En kjent måte å sammenfatte disse kriteriene på er det såkalte TONE-prinsippet. TONE står for Troverdighet, Objektivitet, Nøytralitet og Egnethet.

Troverdighet handler om hvem som er opphavsperson, hvem er utgiver/formidler, hvem er eier av kilden.

Objektivitet handler om hvorvidt informasjonen i kilden stemmer med kunnskapen vi allerede har, og om det finnes særinteresser vi må være oppmerksomme på. 

Nøytralitet handler om hvor presis og oppdatert kilden er, og om den oppgir sine egne kilder. 

Egnethet handler om hvorvidt kilden egentlig gir den informasjonen du trenger, hvem som er den opprinnelige målgruppen, og om den er praktisk tilgjengelig innenfor rammene for prosjektet ditt.