Å lese en artikkel
Vitenskapelige artikler i fagfellevurderte tidsskrifter eller redigerte antologier (artikkelsamlinger) utgjør på en måte selve forskningsfronten. Det er her resultater og fortolkninger av relativt nye undersøkelser publiseres slik at fagfellesskapet kan lese, vurdere, utfordre det etablerte, og eventuelt bygge videre på hverandres arbeid. I noen fag og tidsskrifter er det svært strenge regler for hvordan artikler skal struktureres, mens det i andre fagfelt og tidsskrifter er mindre strenge krav (om du er student på helse- eller idrettsfag kan det være lurt å bruke Helsebibliotekets sjekkliste for kritisk vurdering av artikler).
Vitenskapelige artikler forsøker å overbevise et fagfellesskap om at bestemte analyser og konklusjoner av en undersøkelse forfatteren har gjort på et bestemt område er gyldige og troverdige innspill i en pågående faglig diskusjon. I disse videoene skal vi se på hvordan man kan bruke de ulike delene av en artikkel — uansett hvor streng struktur den har — for å få en bedre forståelse av helheten. Vi skal også nevne noen tips og triks man kan bruke for å forstå mer av det man leser i en faglig og kanskje litt vanskelig tekst.
Å lese en artikkel
1 Allerede før du begynner å lese artikkelen er det et par ting det kan være lurt å gjøre. Notér referansen i ditt private bibliotek (i EndNote eller Zotero). Og spør deg selv: hvordan kan denne artikkelen hjelpe meg å gjøre min egen tekst bedre?
De fleste tekstene du skriver som student krever at du bruker fagartikler, og ofte er det forventet at du bruker flere enn de som står på pensumlista.
I denne videoserien vil du få gode tips om hvordan du raskt kan få oversikt over en fagartikkel, og lese den på en måte som hjelper deg å forstå innholdet.
La oss se på hva du bør gjøre før du i det hele tatt begynner å lese.
-
Det første du bør gjøre er å notere referansen til artikkelen i ditt eget personlige bibliotek.
Vi anbefaler å bruke referanseverktøy som EndNote eller Zotero. For å lære mer om disse kan du se innføringsvideoene på nettsidene til biblioteket, eller melde deg på bibliotekets åpne kurs. Dette er det verdt å gjøre så tidlig som mulig i studieløpet. Det sparer deg for mye arbeid senere.
Poenget med å lage et personlig bibliotek er å samle alle de referansene du kanskje kommer til å bruke i tekstene du skriver, selv om du ikke vet om du faktisk kommer til å trenge dem. Det blir som en egen samling med litteratur på ditt fagområde.
Dessuten er det godt å ha referansene på plass før det er tid for å levere inn oppgaven. Referanseverktøyene vil hjelpe deg å gjøre dette på en enkel og effektiv måte.
-
Det andre du bør gjøre før du leser artikkelen er å formulere noen spørsmål du håper eller forventer at artikkelen skal svare på.
Kanskje du har en problemstilling allerede, da kan du ta utgangspunkt i den. Eller du kan lete frem de kunnskapsmålene som hører til studieemnet. Hvordan forventer du at akkurat denne artikkelen kan hjelpe deg å svare på den problemstillingen, eller nå de målene?
Å begynne med å formulere spørsmål er lurt fordi vi leser på en annen måte når vi leter etter konkrete svar enn når vi bare lar informasjonen skylle over oss uten å tenke over hva vi egentlig leter etter.
Her er det lurt å være litt selvsentrert. Alt handler om teksten du arbeider med. Du leser fagartikler for å skrive din egen tekst.
Å stille spørsmål til artikkelen før du begynner å lese den kan hjelpe deg å fokusere på det du trenger til å arbeide med din tekst. Det er den som er viktig. Du bruker artikler for å forbedre din egen tekst.
Most of the texts you write as a student require that you use academic articles, and often it is expected to use more than the ones in the syllabus.
In this video series we will offer tips on how to quickly get an overview of an academic article, and then read it in a way that helps you understand the content.
Let us begin with looking at what you should do before you even start reading.
-
First, you should make a note of the reference for the article in your personal library.
We recommend using reference tools such as EndNote or Zotero. If you want to learn more about these, please refer to the university library website, or sign up for some of our open courses. It is worth doing this as early as possible in the semester. This will save you a lot of work at later stages.
Making a personal library allows you to collect all the references you might end up using in the texts you are writing, even if you do not yet know if you will be needing everyone of them. It will be like your own collection of relevant literature in your field of research.
Furthermore, it is good to have the references in place before it is time to hand in the assignment or dissertation. The reference tools will help you do this in a simple and efficient way.
-
The second thing you should do is formulate a few questions that you hope or expect the article to answer for you.
Maybe you have a research question already, then you can start from this. Or you can look up the learning outcomes in the syllabus. How do you expect this particular article to help you answer that research question, or experience those outcomes?
Starting by formulating questions makes us read texts in a different way than when we just allow the information to wash over us passively without thinking about what we are looking for specifically.
It is good to be a little bit self-centered here. Everything is about the text you are working on. You are reading academic articles in order to write your own text.
Asking questions before you begin will help you focus on what you need in order to improve your text. This is what matters most. You are using articles in order to improve your own text, whether that text is a full dissertation, or a short exam.
2 Bruk de ulike delene av artikkelen til å få forståels e av dens struktur, nøkkelbegreper, hovedpoeng og faglige kontekst. Her er også noen tips for hvordan du kan veksle mellom å fokusere på deler og helhet for å forstå vanskelige deler av en fagtekst.
Du trenger ikke begynne på første side, og lese gjennom hele artikkelen til siste side. Prøv heller å få oversikt over hvordan den er bygget opp. Det er lurt å bla frem og tilbake, og veksle mellom å se på helheten og delene.
-
Begynn med å se på helheten.
Artikler har ikke innholdsfortegnelse, men du kan skaffe deg oversikt på en annen måte: Les alle overskriftene.
Legg merke til hvordan forfatteren har bygget opp teksten sin for å formidle hovedpoengene sine til leserne. Fokusér på artikkelens struktur.
Er artikkelen inndelt i deler med underpunkter, og i så fall hvor mange?
Har den tydelig avgrensning mellom metodedel, teoridel, analysedel, osv?
Ved å bruke tid på å bli kjent med strukturen i artikkelen får du en overordnet forståelse av helheten før du begynner å lese delene. Da vet du allerede litt om hvordan teksten er satt sammen, og hvor den er på vei.
-
Artikler har ikke saksregister. Men mange har et abstract, altså et kort sammendrag, og kanskje en liste med nøkkelord, før selve hovedteksten. Hvis du ser nærmere på disse før du begynner å lese kan det hjelpe deg å få oversikt over artikkelen.
Er det noen bestemte fagpersoner, nøkkelord, begreper eller temaer som nevnes spesielt?
-
De fleste artikler har en kort konklusjon til slutt der forfatteren understreker det viktigste hovedpoenget. Denne bør du lese før du leser resten av teksten.
Resten av artikkelen handler mest om hvordan forfatteren kom frem til denne konklusjonen, og forsøker å underbygge den med troverdige eksempler og analyser.
Konklusjonen er forfatterens siste mulighet til å formidle de viktigste poengene sine.
Derfor er det lurt å lese konklusjonen før du leser resten av artikkelen.
Nå er det tid for å lese gjennom teksten, avsnitt for avsnitt.
-
Vi leser med blyant i hånda. Med andre ord, vi bruker margen til å notere stikkord for hvert enkelt avsnitt.
Notér også hvis det er noe du lurer på eller som er uklart.
Det er vanlig at man utvikler et eget lite sett med symboler å bruke. Utropsteng for noe som er viktig, spørsmålstegn for noe man ikke forstår ennå, eller understreking for gode sitater man kanskje kan bruke i sin egen tekst når man skal henvise til artikkelen.
Disse notatene vil komme til god nytte senere, når vi trenger å raskt få oversikt over artikkelen igjen, eller vi trenger å bruke utdrag fra den i vår egen tekst.
-
Også når du leser gjennom teksten avsnitt for avsnitt er det nyttig å veksle mellom å se på helheten og delene.
For eksempel: Hvis et avsnitt åpner med ordene «For det første...», så kan du legge en finger der og bla fort fremover for å se når «det andre» og eventuelt «tredje» kommer. Dette hjelper for å se sammenhenger og å holde tråden mens man leser.
Mange opplever å kjøre seg fast i avsnitt de ikke forstår med en gang, og blir sittende og lese det samme avsnittet om igjen og om igjen. Da er det lett å føle seg dum, og at man ikke er noen god student, at man ikke hører til her, og at man burde slutte med dette og gjøre noe annet.
Ikke gi opp! Hvis en del eller avsnitt er vanskelig – bla litt frem og tilbake, og les litt rundt det for å få oversikt over helheten. Kanskje det bare er dårlig skrevet, rett og slett. Prøv å tenke:
Hvor passer egentlig avsnittet inn?
Hva slags argument er det en del av?
Hva kommer konklusjonen til å bli? Hvor skal vi med dette?
Å få litt bedre oversikt over hvordan delene av teksten henger sammen kan hjelpe deg å forstå avsnittet som først virker vanskelig. Du kan forstå sammenhengen uten å forstå hvert eneste ord du leser.
Notér begreper du synes er vanskelige og slå dem opp i en ordbok, eller legg merke til om de også dukker opp i andre tekster.
Poenget er at ved å veksle mellom helhet og deler vil du kunne forstå mange ting som først virker vanskelige.
You do not have to start on page one and read the whole article through to the end. Instead, try to get an overview of how it has been structured. Leaf back and forth, and switch between considereing the whole and the parts.
-
Begin by considering the whole.
Articles do not have a table of contents, but you can get an understanding of their structure by reading all the headings.
Notice how the author has constructed their text in order to communicate their main points to the readers. Focus on the structure of the article.
Has the article been divided into parts with subpoints, and if so how many?
Does it have a clear distinction between methods, theories, analysis, and so on?
By spending time understanding the structure of the article you will gain a general understanding of the whole before you start reading the parts. You will have a sense of how the text has been put together, and where it is heading.
-
Articles do not have an index at the end. But many f them have an abstract, and maybe a list of keywords, before the main text. If you give these a closer look before you start reading, they might help you get an overview of the article.
Are the particular scholars, keywords, concepts, or topics and are emphasized?
-
Most articles have a short concluding paragraph at the end where the author highlights the most important point. You should read this before you read the rest of the text.
The rest of the article is only about how the author reached this conclusion, attempting to support it with valid and credible examples and analyses.
The conclusion is the author’s final opportunity to convey their main points.
Therefore you would do well to read the conclusion before youread the rest of the article.
Now it is time to read through the text, paragraph by paragraph.
-
We read with a pencil in hand. In other words, we are using the margins for writing down keywords for every single paragraph.
Also make a note in the margin if you have a question or something in unclear.
It is quite common to develop one’s own little set of symbols. Exclamation mark for something important, question mark for something we do not understand yet, or underlining passages we might use as quotes in our own text with reference to the article.
These marginal notes will come to good use later, when we need a quick overview of the article again, or we need to use elements of it in our own text.
-
Reading through the whole text, remember to keep switching between the whole and the parts.
For instance, if a paragraph opens with the words “First,…” – put your finger there and skim forward until you find “second,…” or “third…”. This allows you to understand connections between parts of the text and understand what you are reading.
Many experience getting stuck in paragraphs that they do not immediately understand, and end up reading the same paragraph over and over again. It is easy to feel stupid, that I am a bad student, and I should stop trying and go do something else.
Don’t give up! If a part or paragraph is difficult – leaf back and forth, read the parts around the paragraph in order to get an overview. Maybe it is simply badly written!
Try thinking:
Where does this paragraph fit into the text?
What kind of argument is it part of?
What will the conclusion be?
Where is this going?
Getting a better understanding of how the parts of the text fit together will help you understand paragraphs that are difficult to understand on their own. You can understand how it fits into its context without understanding every single word.
Make a note of concepts you find difficult or new and look them up in a dictionary, and notice if they turn up in other texts.
The point about switching between the whole and the parts is that it will help you understand many things that at first seem too difficult.
3 Nå som vi har lest artikkelen kan vi stoppe opp og spørre oss selv: kan denne artikkelen hjelpe oss å forbedre teksten vi selv holder på å skrive? Og husk: kanskje vi får bruk for den senere - best å notere kort hva vi vet om den.
Før vi legger bort artikkelen er det et par tips til å ta med seg:
-
Tenk på de spørsmålene du stilte før du begynte å lese artikkelen. Hvordan hjelper den deg egentlig med teksten du skriver?
Kanskje du har oppdaget noe interessant, men ikke akkurat det du forventet?
Kanskje artikkelen ikke hadde så mye å si om det du spurte om, eller kanskje tittelen var litt misvisende?
Kanskje du fant det du lette etter, og til og med et par referanser til annen relevant litteratur?
Kanskje du ser at du ikke kommer til å trenge denne artikkelen i teksten du skriver?
Å gjennomgå spørsmålene på denne måten kan hjelpe deg å samle tankene om det du arbeider med akkurat her og nå.
-
For det andre, og uansett om du synes artikkelen besvarte spørsmålene dine eller ikke, så bør du skrive et lite notat om den
Skriv et par-tre linjer om artikkelen. I EndNote og Zotero er det egne notatbokser til hver referanse som vi kan bruke til dette. Du kan også åpne et eget dokument -bare husk å datere det og skrive ned tittelen på artikkelen så du kan finne det igjen senere.
Skriv litt om hva artikkelen handler om, og hva du tenker er de viktigste poengene, og kanskje litt om hva du kan bruke den til senere. Det blir som en liten huskeliste.
Dette kommer til å hjelpe deg når du har lest mange andre artikler og ikke kan huske hva du leste hvor. Da er det godt å kunne å slå opp i disse korte notatene og bli minnet om hva førsteinntrykket av artikkelen var.
Hvis du leser en artikkel på denne måten vi beskriver i disse videoene så sitter du igjen med ganske mye. Ikke bare har du god forståelse av innholdet, men også strukturen, og hvordan innholdet ble lagt frem. Du har brukt spørsmål for å aktivt lete etter noe du kan bruke til din egen tekst. Og du har gjort notater i margen som gjør det lettere å gå gjennom artikkelen på et senere tidspunkt hvis du trenger det.
Maybe you have discovered something interesting, but not quite what you expected?
Maybe the article did not have so much to say about your questions, or maybe its title was misleading?
Maybe ou found what you were looking for, and even a few references to other relevant literature?
Maybe you understand you will not be needing this article for the text you are writing?
Going through the questions in this way might help you focus on what you are working with here and now.
-
Secondly, and whether or not you found the article useful, you should write a short note about it.
Just a couple of lines. In EndNote and Zotero there is space for note-taking that can be used for this. You might also open a separate document – just remember to date it and note the title of the article and name of the author so you can retrieve it later.
Write a few lines about the article, its main point, and maybe a few words about how you might use it later.
This will be useful when you have read twenty more articles and cannot remember what you read where. Then it will be helpful to be able to look up what your first impression was.
If you read an article in the way described in these videos you will gain a lot. Not only an understanding of the content, but also the structure, and how the content was presented. You have used questions in order to actively search for something to use in your own work, and you have made marginal notes that will make it easier to come back to the article at a later stage should you need to do so.
