Universitetsbiblioteket er primært en informasjonsressurs for studenter og ansatte ved Universitetet i Agder. Biblioteket yter også tjenester til enkeltpersoner, nærings-, utdannings- og kulturlivet.
En skriftlig hjemmeoppgave skal være studentens selvstendige arbeid. Det betyr at du må disponere stoffet ut fra en problemstilling og forme teksten med dine egne ord.
Informasjon og momenter du har hentet fra kildene vil dermed være innflettet i din løpende tekst, med kildehenvisninger etter det systemet du har valgt å følge (se kildehenvisning).
Noen ganger kan det være på sin plass å gjengi et utsnitt av en kilde. Korte utsnitt kan gjengis i form av sitat, lengre tekster eller tekstutsnitt kan gjengis i resymé:
er en ordrett gjengivelse av et utsagn eller et utsnitt av en tekst. Sitatet skal tydelig skilles fra den løpende teksten som du setter sitatet inn i, slik at leseren ser hvor sitatet begynner og slutter. Korte sitater kan markeres ved anførselstegn. Lengre sitater kan skilles ut fra den øvrige teksten med blanklinje i for- og etterkant og/eller ved innrykk. Du velger direkte sitat når det er viktig at kildens ordvalg og språktone kommer frem, men teknikken bør brukes med måte i en skriftlig oppgave.
Eksempel, forfatter-år stil:
Studenter ser ikke alltid viktigheten av å oppgi alle kilder et skriftlig arbeid bygger på. ”Seriøse faglitterære forfattere bruker kilder, og de oppgir kildene de har benyttet seg av” (Spangen, 2007, s. 9). Dette er like viktig både når man skriver en semesteroppgave som når arbeider med en vitenskapelig avhandling.
Ved direkte sitat skal du i kildereferansen alltid oppgi hvilken side/hvilke sider i kilden du siterer fra.
er en gjengivelse av meningsinnholdet i et utsagn eller et kildeutsnitt formulert med dine egne ord. På denne måten får du bedre flyt i teksten. Det er viktig at du ordlegger deg slik at den opprinnelige betydningen ikke fordreies i din bearbeidelse. Det er god praksis å oppgi sidetall i henvisningen også ved indirekte gjengivelse.
Eksempel, forfatter-år stil:
Studenter ser ikke alltid viktigheten av å oppgi alle kilder et skriftlig arbeid bygger på. Alle kildene man bruker i et skriftlig arbeid må oppgis, skal man bli oppfattet som en seriøs faglitterær forfatter (Spangen, 2007, s. 9). Dette er like viktig enten man skriver en semesteroppgave eller arbeider med en vitenskapelig avhandling.
er et kort sammendrag av en kilde eller et kildeutsnitt som du former med dine egne ord. Teknikken nyttes når det er hensiktmessig å gi en mer omfattende gjengivelse av innholdet i en spesiell fagtekst, eller når du f.eks skal gjengi innholdet i en roman eller en film. Du må selv vurdere hva som er relevant for din oppgave, og velge ut de deler av kildens innhold som du vil referere. Resymeet skal bare inneholde hovedmomentene. Det er viktig at du er bevisst i valg av ord og formuleringer, slik at du er lojal mot kilden du gjengir og ikke kommer i skade for å fordreie meningsinnholdet.
Eksempel, forfatter-år stil:
I denne boken gir Spangen (2007) nødvendig kunnskap om de mest sentrale aspektene ved oppgaveskriving. Forfatteren gir først en redegjørelse for strukturen i en skriftlig oppgave, og for hva de forskjellige delene av oppgaven bør inneholde. Videre blir leseren kjent med de sitat- og henvisningsteknikker man bør beherske for at oppgaven skal få den kvaliteten som kjennetegner akademisk håndverk. Særlig grundig er den delen av boken som tar opp ulike typer problemer man møter i skriveprosessen, som for eksempel gjengivelse av originaltekst. I sin redegjørelse for ulike henvisningsteknikker tar forfatteren utgangspunkt i Harvardsystemet. Avslutningsvis går hun nærmere inn på oppstilling av litteraturlister. Her bruker hun eksempler fra sitt eget kildegrunnlag.