Utstillinger 2024

I Blod, svette og tress-is forteller Hanne Sigbjørnsen alias Tegnehanne om sine år som sykepleier. Boken er satt sammen av vitsetegninger, tegneserier og en tekstbasert ramme­ fortelling som knytter det hele sammen til en helhetlig beretning. Sigbjørnsen forteller åpenhjertig om alt fra kjæreste­ forhold og nevroser til komiske og ubehagelige opplevelser alle sykepleiere må gå igjennom. I tillegg har hun laget tegneserier av flaue historier fra helsevesenet, sendt inn av pasienter, sykepleierstudenter og sykepleiere. Takket være sitt umiddelbare uttrykk og sin teft for å skildre følelser og situasjoner mange kan kjenne seg igjen i, har Sigbjørnsen på kort tid blitt en av Norges mest populære tegneserieskapere. Ved siden av å skildre Sigbjørnsens opplevelser i helsevesenet, er Blod, svette og tress-is også historien om hvordan hun gikk fra å publisere på bloggen sin til å si opp sykepleierjobben og satse på tegning på heltid. Alt gjenfortelles med den særegne blandingen av ærlighet, selvironi, populærkulturelle referanser og humoristisk kleinhet som er typisk for Tegnehanne.

Lene Asks O bli hos meg er en bok om å vokse opp som barn av norske misjonærer i utlandet. Den skildrer skyggesiden av solskinnshistoriene misjonsorganisasjonene pleier å fortelle. Ask har intervjuet ti nordmenn som er vokst opp med misjonærforeldre i Afrika og Asia mellom 1930- og 1990-tallet, og forteller deres historier om savn, omsorgssvikt og seksuelle overgrep. I hovedtrekk får misjonsbarna hvert sitt kapittel, og disse er brutt opp av korte faktavignetter om norsk misjonshistorie.

O bli hos meg minner om en dokumentarfilm i både struktur og uttrykk. Intervjuobjektene presenteres ved fornavn og et portrett der de er tegnet som barn. Vitnesbyrdene er illustrert med portretter tegnet i voksen alder, samt tegnede rekon- struksjoner av anekdoter og mer poetiske og metaforiske sekvenser. Teksten er plassert under rutene, hvilket skaper en dynamikk som minner om dokumentarfilmer der dialogen ligger som voice-over. Misjonsbarnas beretninger er utført i organiske gråtoner, og i sin følsomme strek inkorporerer Ask både tegninger basert på fotografier og frie skildringer av opplevelsene de forteller om. Sidene som er viet norsk misjonshistorie preges av et flatere visuelt uttrykk med digitale farger.

Gulosten: Gentlemansforbryteren er andre bok i Kristian Krohg-Søren­sens trebindsverk om Bastøy-gutten, sprit­smugleren og mot­stands­mannen Johannes Sigfred «Gulosten» Andersen (1898–1970). Andersen levde et dramatisk og begivenhetsrikt liv i en tid da det norske samfunnet gjennomgikk store endringer, og Krohg-Sørensens skildring av 1920-tallets Norge vitner om en tegneserieskaper med et hjerte for historie og et øre for sosiolekter og slang som i dag har forsvunnet ut av språket.

Krohg-Sørensen har åpenbart lagt ned betydelige mengder research i arbeidet med Gulosten, og i etterordet til første bind forteller han at kildene gir sprikende og til dels mot- stridene opplysninger om Andersen. Hans mål med trilogien er ikke å etablere en definitiv historisk sannhet om Andersen, men snarere å konstruere en biografisk fortelling basert på hvordan hovedpersonen selv valgte å fortelleom sitt liv. Dette gir Gulosten preg av en underholdende og usedvanlig godt kildebelagt spenningsfortelling og et svært stemningsfullt og detaljrikt tidsbilde.

Bow & Arrow – En tegneseriedagbok fra London er Ida Larmos selvbiografiske fortelling om sitt år på kunstskole i Kingston utenfor London. Boken er en personlig skildring av et år preget av oppbrudd, ensomhet og store forandringer, og Larmo har tatt utgangspunkt i dagbøker, tegninger og brev fra tiden som student i Storbritannia. Fortellingen starter i 2003. Ida er 22 og går på Strykejernet kunstskole i Oslo, men bor i et gammelt hus på Bjørkelangen i Aurskog‐Høland kommune, like ved barndomshjemmet. Etter en utdanningsmesse blir hun tilbudt studieplass ved Kingston University, og selv om hun synes det er skummelt å skulle flytte til utlandet, takker hun umiddelbart ja.

Hjemlengselen treffer Ida lenge før hun setter seg på flyet til England. Hun vet at det er bra for henne å flytte fra hjem‐ stedet og bli mer selvstendig, men samtidig ønsker hun at ting bare skal være som de alltid har vært. Møtet med Kingston erbåde ensomt og utrivelig, og forholdet til foreldrene, som står midt i en skilsmisse, tapper henne for energi og livskraft. Sjangermessig er Bow & Arrow en klassisk coming‐of‐age‐ fortelling, som gjennomsyres av et konfliktfylt møte med voksenverdenen.

I Sabotør: Operasjon Muskedunder forteller John S. Jamtli historien om sabotasjeaksjonen mot kraftstasjonen i Glomfjord i Nordland i 1942. Kraftstasjonen og aluminiumsfabrikken den forsynte med strøm, var viktige brikker i det tyske krigs­ maskineriet. En gruppe bestående hovedsakelig av britiske og norske soldater ble sendt av gårde i en fransk ubåt for å sprenge generatorene og rørgatene i luften. Boken følger den unge motstandsmannen Sverre Granlund, som fungerte som kjentmann under den risikable operasjonen, på flukten over grensen til Sverige og videre på det som skulle bli hans siste tokt.

Operasjon Muskedunder er tegnet i en stil som er tydelig inspirert av fransk­belgiske tegneseriealbum. Figurene har karikerte trekk som tydeliggjør følelser og bevegelser, og som er like godt egnet til å skildre action som komikk. Jamtli er en dynamisk forteller og en dyktig fargelegger, og boken har et moderne uttrykk som appellerer til en ung målgruppe. Dette gjør Operasjon Muskedunder til en page­turner der tidskoloritten aldri stjeler oppmerksomheten fra handlingen, men hvor de historiske detaljene ikke desto mindre er til stede når man gransker sidene og rutene.