.
Podkast
Russia began an invasion of Ukraine on 24 February 2022 in a major escalation of the Russo-Ukrainian conflict that began in 2014.
Internationally considered a war of aggression, the invasion is the largest military assault on a European state since World War II
Alle bøkene i utstillingen er til utlån
Kampen om historien
Den russiske invasjonen i Ukraina har på nytt satt søkelyset på hvordan bruk og misbruk av historie kan brukes som krigspropaganda. I det siste har vi også her i Norge sett en økende interesse for hvordan historier fra konflikter blir formidlet, ikke bare gjennom historiebøkene men også i filmer, TV-serier og ikke minst gjennom mediene.
Kenneth Andresen og Abit Hoxha er medieforskere ved Institutt for nordisk og mediefag og de har de siste 20 årene forsket på hvordan historiefortellinger påvirker ulike deler av samfunnet. De siste årene har de vært med i et stort europeisk forskningsprosjekt som ser på hvordan den vanskelige historien formidles i åtte europeiske land og hvordan den påvirker ulike generasjoner.
Kan historien hjelpe oss til å forstå det som skjer i Ukraina?
Og er det noen muligheter til at den vanskelige historien bli snudd til håp og framtidstro?
Department of Political Science and Management
Key research topics are politics, organizational theory and management, and the department offers a special expertise in multilevel governance and European integration.
Publications
EU-Ukraine “deep” trade agenda: the effectiveness and impact perspectives
Abstract
The EU-Ukraine deep and comprehensive free trade area (DCFTA) is marked by an impressive scope of regulatory approximation and market integration. Nonetheless, the performance of the DCFTA often tends to be assessed through the sole prism of changes in the volume of trade between the parties. This paper seeks to complement such an approach by an in-depth investigation of EU-DCFTA’s performance from the effectiveness and impact perspectives. It finds that the EU-Ukraine “deep” trade agenda is marked by medium effectiveness, with the strongest concerns, attributed to corruption, weak rule of law and strong oligarchic influence. At the same time, the DCFTA had been a strong engine for trade-related reforms (e.g. countering technical barriers to trade; public procurement; competition and state aid) in Ukraine over the period from 2014 to 2019. Yet, the reforms’ tempo slowed down after the most recent presidential elections, with numerous changes pending in the domains of transport and infrastructure, financial sector reform and customs reforms. Nonetheless, the EU-Ukraine DCFTA is found to exert a considerable impact on the interplay of the regulatory spaces and influences in the regions and the role of the EU as a trade power.
