Study Cards

Kunsten i skolen og i samfunnet

Hvorfor kunst i skolen?

Visste du at det var mer kunst i skolen før i tiden? I 1974 var 20% av fagene viet kunstfag, mens i 2006 var tallet 12,3 %. En trist utvikling vil mange si, men hvorfor er det så farlig? Det vil den nye boken til Lisbet Skregelid, professor i kunstpedagogikk ved UiA, svare på. Boken tar for seg Skregelids forskning på området, og viser til toneangivende tenkere på kunstfeltet. Om du er interessert i kunstfag og vil lære mer om hvordan kunsten kan endre deg, bør du definitivt lese denne boken.

Skregelid nevner Helga Eng som et forbilde innenfor kunst i skolen. Eng var en av Norges første kvinner med doktorgrad, og skrev boken Kunstpædagogik: Nutidspædagogik i 1918. Eng mente at kunst måtte bli selve grunnprinsippet for utdanning, og at læreren skulle være en kunstner i klasserommet. Skregelid skriver at læreren Eng portretterer skulle være mer improviserende og prosessuell enn analytisk og rasjonell. Det vil si at dagens testregime med måling, testing og en klar sammenheng mellom undervisning og resultater er langt unna Engs skolemodell. Det viktigste ifølge Eng, er at eleven har en dyp og stille vekst, selv om det ikke gir utmerkede eksamensresultater.

Disse tankene virker fremmede i dagens skolehverdag. Skregelid viser til at skolen har blitt orientert mot prestasjoner, med et økt antall timer i norsk, engelsk, naturfag og matematikk. Her spiller også PISA-testene inn, med fokus på alt som er målbart. Skolen kan fremstå som smalere og mindre relevant i unge menneskers liv. Disse tendensene er det som har ledet til den nylig lanserte stortingsmeldingen "En mer praktisk skole. Bedre læring, motivasjon og trivsel".

Det finnes ingen riktig måte å møte kunsten på, understreker Skregelid. Det er også dette som er så befriende med den. Dersom vi lar kunstundervisningen få en forrang i skolen, vil dette skape uforutsigbare øyeblikk. Disse trengs for å bryte opp status quo, slik at kunnskapen vi allerede har, blir utfordret. Det er slik nye perspektiver kommer til, hevder hun. Hvis vi slutter å tilby barna kunst i skolen, hva skjer da? spør Skregelid retorisk. La oss så inderlig håpe på at vi ikke kommer dit. I mellomtiden kan vi lese Dissens and Sensibility, og bli klokere på betydningen av kunsten i skolen og i livet ellers.

Boken finner du tilgjengelig på «open acess» på Intellect Books. Dissens and Sensibility