Study Cards

Øvelse gjør altså mester

Nok en bok om studieteknikk, vil mange si. Har vi ikke sett det før? For den ferske student mangler det ikke på quick-fix-bøker om memoreringsteknikker, god søvn og en regelmessig livsstil. Titler som «Slik mestrer du studiene», «Studer smart», «Spis deg i søvn», «Lær på en-to-tre», «Få det gjort florerer i studiebokhandelen, til større forvirring enn nytte for rådville studenter. Hvilken bok skal man velge?

Her kommer en bok som vil noe nytt.  Den heter riktignok «Studieferdigheter», men har som undertittel «Hvordan bli en fagperson». Førstebibliotekar Stefan Fisher-Høyrem har som mål å lokke studenter inn i et fagfellesskap. Og med god grunn. Studenten skal ikke lenger gå solo, men være en del av et vi. Jeg husker selv som student hvordan jeg så på førsteamanuenser og professorer som skapninger bosatt i en annen sfære enn meg selv. Jeg turde aldri å banke på kontordøren deres for å diskutere fag. Men hvorfor ikke? Ved å lese Fisher-Høyrems bok har det gått opp for meg hvor feil jeg tok. Bør man ikke med en gang se på seg selv som en fagperson så fort man har registrert seg som aktiv student på Studentweb?

Forfatteren poengterer at selve hensikten med å studere er å bli fagpersoner. Og da handler det om å tilegne seg de ferdighetene en fagperson har. Hva går disse ferdighetene ut på? Jo, å utarbeide gode vaner, endre planer og se for seg fagfellesskapet, blant annet. Fisher-Høyrem understreker hvor viktig det er å unngå «den tause kunnskapen». Hva gjør fagpersoner? Hvordan gjør de det? Forfatteren prøver å sette ord på denne tause kunnskapen, bryte den ned i deler og beskrive noe av det som er felles for mange fagfellesskap. Alle disse ferdighetene blir nøye beskrevet i boka, samt gitt øvelser til.  

Fisher-Høyrem viser også hvor viktige spørsmålene er i innlæringsprosessen. Har du noen gang stilt spørsmål til en fagtekst? Det vil forfatteren at du skal gjøre. Spørsmålenes viktige rolle kommer frem flere ganger i denne boka. Før vi leser, aktiverer vi nemlig hjernen ved å formulere noen spørsmål vi tror eller håper teksten skal svare på. Vi må lære oss å «vekke» hjernen med spørsmål. Slik blir det lettere å lære.

Selv om forfatteren gir mange gode råd for læringsprosessen, vedgår han like fullt at det kan være frustrerende å lære. Han gir en grundig forklaring på hva som skjer i nervene når vi lærer nye ting, og har forståelse for at man av og til kan ankomme en forelesning og la den skylle over seg uten at man får med seg noe. Samtidig sier han i innledningen at vi er som skapt til å lære nye ting, og at vi mennesker har dominert som art fordi vi er så tilpasningsdyktige. Han fremhever det faktum at vi alle har evnen til å lære, vi må bare innfinne oss med at å være student er å øve. Dette kan være tungt, men også svært givende i det lange løp.

Den siste delen av boka tilbyr ferdighetstrening og øvelser man trenger for å bli en robust, dyktig og dedikert student. Her inngår alt fra planlegging, gode vaner og effektiv jobbing til stressresponser som prokrastinering og perfeksjonisme. Klassiske studieteknikker som å jobbe konsentrert i 25 minutter og deretter strekke på kroppen og puste med magen, finner vi også her.

Denne boka er som jeg sa motsatsen til solotilværelsen som student, noe vi alle har kjent på til tider. Den utfordrer tankegangen vår og fører oss inn på nye stier, nye landskap. Jeg vil si at den ville ha vært førstevalget mitt som ny student, men også som doktorgradsstipendiat eller bare for en som vil lære noe nytt. Gratulerer til Stefan med en kjempeflott bokutgivelse!