Library subject guides. Fagsider: Fagsider for pedagogikk og spesialpedagogikk: Å bruke en fagbok

Hvordan bruke en fagbok

Bøker er en teknologi som er utviklet for å formidle informasjon i et format som effektivt hjelper oss å forstå informasjonen, slik at vi kan videreformidle den. Både bokruller (som var teknologien bøkene tok over for på 200-tallet) og moderne skjermer krever at man "scroller" teksten fra begynnelse til slutt. Bokformatet lar oss derimot bla frem og tilbake mellom ulike deler av teksten, slik at vi kan forstå delene og helheten i lys av hverandre.

Dette er det verdt å ha i tankene når vi skal bruke fagbøker. En fagbok er skrevet av en fagperson og henvender seg til et fagmiljø. Boken er inndelt i ulike deler, og hver del spiller en egen rolle i helheten. Hvis vi vet hvordan de ulike delene henger sammen med hverandre kan det hjelpe oss å forstå hvem forfatteren prøver å overbevise, og om hva. I disse videoene ser vi på hvordan vi kan bruke en fagbok på en effektiv måte, ved å fokusere på tekstens struktur, nøkkelbegreper, hovedpoeng og kontekst. Slik kan vi bruke bestemte deler av boka for å forstå helheten, uten at vi må lese alt fra første til siste side.

Å bruke en fagbok

1 Allerede før du åpner boka er det et par ting det kan være lurt å gjøre. Notér referansen i ditt private bibliotek (i EndNote eller Zotero). Og spør deg selv: hvordan kan denne boka hjelpe meg å gjøre min egen tekst bedre?

Norsk

Fagbøker er laget for at man skal kunne ta til seg informasjon på en mer effektiv måte: nemlig ved å veksle mellom å se på helheten og på delene.

Begynn alltid med å se på helheten.

Det første vi leser er innholdsfortegnelsen, og vi leser gjennom hele. Her kan vi legge merke til hvordan forfatteren har bygd opp teksten sin for å formidle hovedpoengene sine til leseren.

Vi skal med andre ord fokusere på bokens struktur.

Er teksten inndelt i deler, og i så fall hvor mange? Er den organisert kronologisk, slik at hver del bygger på den forrige? Eller er den organisert tematisk, slik at man kan forstå enkelte kapitler uten at man trenger å lese alle de andre kapitlene?

Hva kan vi lære av å se på overskrifter, underpunkter og selve inndelingen?

Ved å bruke tid på innholdsfortegnelsen kan du få en overordnet forståelse av helheten før du begynner å lese delene.

Nå vet vi allerede litt om hvordan boka er satt sammen.

Du har lest hele innholdsfortegnelsen. Du kan fortsette med å se på helheten litt til.

Noen bøker har et emneregister, ofte sammen med litteraturlista etter det siste kapitlet.

Hvis du har en problemstilling eller bestemte emner du er interessert i, så er emneregisteret et godt sted å lete etter relevante nøkkelord.

Det kan uansett vært lurt å se gjennom hele emneregisteret for å få et generelt inntrykk av hva boka vektlegger.

Hvilke temaer får mest plass? Hvilke fagpersoner nevnes mer enn andre? Er det noen temaer eller fagpersoner vi ville forventet å se, men som ikke nevnes?

Når du har lest innholdsfortegnelsen og emneregisteret har du et overordnet inntrykk av boka. Du har blitt bedre kjent med helheten.

Det neste vi leser er konklusjonskapittelet. Ikke alle fagbøker har eget konklusjonskapittel. Men hvis den har det, så les konklusjonen først.

Dette er en fagbok, ikke en kriminalroman, og ingen ønsker seg uventede vendinger rett før slutten. Det er bedre å få vite svaret med én gang.

Konklusjonen er forfatterens siste mulighet til å fremheve de viktigste poengene sine. Disse er gode å ha med seg før man leser noe annet i boka.

Til slutt leser vi introduksjonskapittelet.

Hvis noen vil skrive fagbok må de først overbevise forlaget om at det er behov for enda en fagbok på fagfeltet. Alle fagbøker har en faglig kontekst og et tenkt publikum. De er et innlegg i en diskusjon som allerede pågår. Kanskje er det et bestemt perspektiv som bør vektlegges mer, eller kanskje det trengs en oppdatering av den kunnskapen som allerede finnes. Eller kanskje man trenger flere eksempelstudier for å nyansere en debatt som allerede pågår i fagmiljøet.

Introduksjonen presenterer problemstillingene forfatteren vil skrive om. Den sier også noe om hvem forfatteren ser for seg at leserne er – studenter, forskere, politikere eller andre.

Hvilken faglig diskusjon er boka en del av? Hvordan passer den inn i resten av fagfeltet? Hva sier denne boka som andre bøker ikke sier på samme måte? Alt dette kan du lete etter i introduksjonen.

Det betyr også at introduksjonen kan være et godt sted å lete etter kildehenvisninger til andre viktige personer eller tekster på fagområdet. Vi noterer oss interessante navn på forskere eller boktitler som blir nevnt. Disse kan være nyttige å ha når du skal skrive andre oppgavetekster i løpet av semesteret.

Når du har lest innholdsfortegnelsen, emneregisteret, konklusjonen, og innledningen så har har du allerede en god forståelse av hva som står i boka, selv om du ikke har lest hele. Du kjenner til de viktigste poengene, og vet hvilken sammenheng de står i. Kanskje du også vet hvilke kapitler som vil være relevante for det du skal skrive.

English

Academic books are made so that we might access the information in an efficient way: by switching between the whole and the parts.

Always begin by considering the whole.

First, we read the table of contents, and we read the whole thing. Notice how the author has structured their text in order to convey their main points to the reader.

In other words, focus on the structure of the text.

Is the text divided into parts, and if so how many? Is it organized chronologically, so that each part builds upon the former part? Or is it organized thematically, so that we can understand individual chapters without having to read all the other ones?

What can we learn from considering headings, subheadings, and the structure itself?

Using time studying the table of contents you can gain an overall understanding of the whole before reading the parts.

Now qw know something about how the book is structured.

You have read the table of contents. Keep considering the whole.

Some books have an index, often next to the bibliography after the final chapter.

If you already have a research question og specific topics of interest, the index might be a good place to look for relevant key words and concepts.

In any case, it is a good idea to have a look through the index to gain an impression of what is emphasized in the book.

Which topics are given the most space? Which researchers or theorists are mentioned the most? Are there topics or names we would expect to see that we don’t see?

When you have read the table of contents and the index you will have an overall impression of the book. You know the whole a bit better.

The next thing we do is read the concluding chapter. Not all academic books have a concluding chapter. But if it does, it should be the first chapter you read.

This is an academic book, not a crime novel – no one wants a surprising twist at the end. It is better to know where it is going right away.

The concluding chapter is the authors final chance of highlighting their most important points. It’s good to be clear about what these are before reading anything else in the book.

Finally, we read the introduction.

If an author wants to write an academic book, they first have to approach the publisher and convince them that there is a need for another book on this particular topic. All academic books have a context and an imagined audience. They are parts of ongoing discussions in the scholarly community. Maybe there is a particular perspective that needs more emphasis, or maybe existing knowledge needs an update. Or maybe there is a need for more case studies in order to add nuance to an ongoing debate in the community.

The introduction will present the questions the author wants to engage with. It will also say something about who the author imagines to reader to be – students, researchers, politicians, or others.

Which scholarly discussion is this book a part of? How does it fit into the rest of the field? What does this book say that other books in the field do not in the same way? These are things to look for in the introduction.

This means that the introduction is also a good place to look for references to other important people or texts in the field. Make a note of book titles or researchers being named. These might be useful when you are writing other texts later in the semester.

When you have read the table of contents, index, conclusion, and introduction, you already have a pretty good understanding of the book, even if you have not read all of it. You know the main points, and which context they belong in. Maybe you know which chapters will be relevant for the text you are working on at the moment.

2 Vi forstår tekster bedre når vi veksler mellom helheten og delene. Boka består av flere deler som lar oss forstå ulike sider av helheten. Se hvordan man kan bruke de ulike delene for å forstå bokas struktur, nøkkelord, hovedpoeng og kontekst.

Norsk

Fagbøker er laget for at man skal kunne ta til seg informasjon på en mer effektiv måte: nemlig ved å veksle mellom å se på helheten og på delene.

Begynn alltid med å se på helheten.

Det første vi leser er innholdsfortegnelsen, og vi leser gjennom hele. Her kan vi legge merke til hvordan forfatteren har bygd opp teksten sin for å formidle hovedpoengene sine til leseren.

Vi skal med andre ord fokusere på bokens struktur.

Hva kan vi lære av å se på overskrifter, underpunkter og selve inndelingen?

Ved å bruke tid på innholdsfortegnelsen kan du få en overordnet forståelse av helheten før du begynner å lese delene.

Nå vet vi allerede litt om hvordan boka er satt sammen.

Du har lest hele innholdsfortegnelsen. Du kan fortsette med å se på helheten litt til.

Noen bøker har et emneregister, ofte sammen med litteraturlista etter det siste kapitlet.

Hvis du har en problemstilling eller bestemte emner du er interessert i, så er emneregisteret et godt sted å lete etter relevante nøkkelord.

Det kan uansett vært lurt å se gjennom hele emneregisteret for å få et generelt inntrykk av hva boka vektlegger.

Hvilke temaer får mest plass? Hvilke fagpersoner nevnes mer enn andre? Er det noen temaer eller fagpersoner vi ville forventet å se, men som ikke nevnes?

Når du har lest innholdsfortegnelsen og emneregisteret har du et overordnet inntrykk av boka. Du har blitt bedre kjent med helheten.

Det neste vi leser er konklusjonskapittelet. Ikke alle fagbøker har eget konklusjonskapittel. Men hvis den har det, så les konklusjonen først.

Dette er en fagbok, ikke en kriminalroman, og ingen ønsker seg uventede vendinger rett før slutten. Det er bedre å få vite svaret med én gang.

Konklusjonen er forfatterens siste mulighet til å fremheve de viktigste poengene sine. Disse er gode å ha med seg før man leser noe annet i boka.

Til slutt leser vi introduksjonskapittelet.

Introduksjonen presenterer problemstillingene forfatteren vil skrive om. Den sier også noe om hvem forfatteren ser for seg at leserne er – studenter, forskere, politikere eller andre.

Hvilken faglig diskusjon er boka en del av? Hvordan passer den inn i resten av fagfeltet? Hva sier denne boka som andre bøker ikke sier på samme måte? Alt dette kan du lete etter i introduksjonen.

English

Academic books are made so that we might access the information in an efficient way: by switching between the whole and the parts.

Always begin by considering the whole.

First, we read the table of contents, and we read the whole thing. Notice how the author has structured their text in order to convey their main points to the reader.

In other words, focus on the structure of the text.

What can we learn from considering headings, subheadings, and the structure itself?

Using time studying the table of contents you can gain an overall understanding of the whole before reading the parts.

Now qw know something about how the book is structured.

You have read the table of contents. Keep considering the whole.

Some books have an index, often next to the bibliography after the final chapter.

If you already have a research question og specific topics of interest, the index might be a good place to look for relevant key words and concepts.

In any case, it is a good idea to have a look through the index to gain an impression of what is emphasized in the book.

Which topics are given the most space? Which researchers or theorists are mentioned the most? Are there topics or names we would expect to see that we don’t see?

When you have read the table of contents and the index you will have an overall impression of the book. You know the whole a bit better.

The next thing we do is read the concluding chapter. Not all academic books have a concluding chapter. But if it does, it should be the first chapter you read.

This is an academic book, not a crime novel – no one wants a surprising twist at the end. It is better to know where it is going right away.

The concluding chapter is the authors final chance of highlighting their most important points. It’s good to be clear about what these are before reading anything else in the book.

Finally, we read the introduction.

3 Nå som vi har oversikt over boka bør vi stoppe opp før vi leser videre, og spørre oss selv: kan den hjelpe oss å forbedre teksten vi selv holder på å skrive? Og husk: kanskje vi får bruk for boka senere - best å notere kort hva vi vet om den.

Norsk

Før vi legger bort boka er det et par tips til å ta med seg:

Tenk på de spørsmålene du stilte før du åpnet boka.

Svarer boka på de spørsmålene?

Kanskje du har oppdaget noe interessant, men ikke akkurat det du forventet?

Kanskje boka ikke hadde så mye å si om det du spurte om, eller kanskje tittelen var litt misvisende?

Kanskje du fant det du lette etter, og til og med et par referanser til annen relevant litteratur?

Kanskje du ser at du ikke kommer til å trenge denne boka til teksten du skal skrive?

Å gjennomgå spørsmålene på denne måten kan hjelpe deg å samle tankene om det du arbeider med akkurat her og nå. Poenget er jo teksten vi selv skal skrive. Boka skal bare hjelpe oss med den.

For det andre, og uansett om du synes boka var nyttig eller ikke, så bør du skrive et lite notat om den

 Kanskje du allerede har gjort noen notater mens du leste konklusjonen eller innledningskapittelet. Kanskje du ikke fant noe du trengte og derfor ikke gjorde noen notater.

Uansett er det lurt nå å skrive et par-tre linjer om boka. I EndNote og Zotero er det egne notatbokser til hver referanse som vi kan bruke til dette. Du kan også åpne et eget dokument - husk å datere det og skrive ned tittelen på boka så du kan finne det igjen senere.

Skriv litt om hva boka handler om, og hva du tenker er de viktigste poengene, og kanskje litt om hva du kan bruke den til senere. Det blir som en liten huskeliste.

Dette kommer til å hjelpe deg når du har gjort dette med mange andre bøker og ikke kan huske hva du leste i hvilken bok. Da er det godt å kunne å slå opp i disse korte notatene og bli minnet om hva førsteinntrykket av boka var.

Hvis du bruker fagbøker på den måten vi har beskrevet i disse korte videoene vil du sitte igjen med en ganske god forståelse av innholdet, uten å være nødt til å lese hver eneste bok fra første til siste side.

Du har skaffet deg bedre oversikt over fagfeltet, og ser hvilken plass boka har blant de andre bøkene.

Du vet hva hovedpoenget i boka er, og hvilke emner som vektlegges spesielt.

Du vet hvilke kapitler som kan være nyttige senere.

Og du har referansen klar hvis du skulle trenge den.

Nå har du oversikt over boka, og du har et solid utgangspunkt for å gå løs på de kapitlene du trenger for å skrive din egen tekst.

English

Before we put the book away, there are a couple of things we should do:

Thiknk about the questions you asked before you opened the book.

Does the book answer those questions?

Maybe you discovered something interesting, but not quite what you expected?

Maybe the book did not say so much about your question, or maybe the title was misleading?

Maybe you found what you needed, and maybe even a few references to other relevant literature?

Maybe you realise that you will not be needing this book for the text you are writing?

Goin through the questions in this way will help you focus on what you are currently working on here and now. The important thing is the text we are writing. The book is only helping us write it.

Secondly, and whether or not you found the book useful, you should write a few sentences about it.

Maybe you already made som notes while reading the conclusion or introduction. Maybe you did not find anything you needed, and did not make any notes.

In any case it is wise to write a couple of lines about the book. EndNote and Zotero have a space for notes for every reference. You could also open a separate document – remember to date it and note the book title and author so you can find it later.

Write about what the book is about, and what you think are the most important points, and maybe something about how you might use it later. It’s like a memory list.

This will help you when you have been through several books, and cannot remember what you read in which of them. It is good to be able to look up these notes and be reminded about your first impression of the book.

If you use academic books in the way we have described in these short videos, you will be left with a pretty good understanding of their content, without having to read every page for first to last.

You have gained an overview ofo the field, and you see how the book fits into the rest of the books.

You know what the main point of the book is, and which topics are emphasized.

You know which chapters might be useful later.

And you have the reference ready should you need it.

Now you have a good starting point for reading the chapters you need in order to write your own text.