174.2 - Yrkesetikk - helsepersonell- sykepleiere
610.730699 - Sykepeleie-pasient relasjoner - kommunikasjon - pasientundervisning
Se også 615.5071 Pasientopplæring/helsepedagogikk og 613.071 helsefremmende arbeid
Søk på teorien som et hovedemne for å finne forskning/informasjon om teorien -eksempel- sett feltkoden MM foran søkeord = søk på emnet, der dette er hovedfokus i artikkelen - eksempler nedenfor. Merk at du kan søke bredere, endre fra MM til MH - som søker også på artikler som har fått emneordet men der ikke dette nødvendigvis er hovedfokuset i artikkelen
Sykepleieteorier |
Psykologiske |
Sosiologiske |
MM "Orem Self-Care Model" ... |
MM "Lazarus Theory of Stress and Coping" ... |
MM "Crisis Theory ... |
Merk at det finnes relativt få studier som bygger på/ eller anvender en spesifikk sykepleieteori
Sjekk hylla, Plassering: 610.730699- Link til treff
Søkeord CINAHL (CINAHL subject headings): "Nurse-Patient Relations"
Eksempel på søk - der dette emnet er et av hovedfokuset i artikkelen, limit Research, English, 2015-current
Eksempel på andre ord:
"therapeutic* alliance*"
"therapist* alliance*"
"therapist* relation*"
Kan samles i et søk, bruker nærhet mellom søkeordene se bruk av N#, der 3 erstatter antall tillate ord mellom ord:
(nurs* OR therapist* OR therapeutic*) N3 (alliance* OR relation*)
Her må minst et av ordene fra hver () finnes, nært hverandre, se N - og inntil 3 ord kan stå mellom ordene
Legg ev til AND søke-elementer for avgrensning av emnet
Thoresen, L. (2013). Empati - ulike forståelser. Sykepleien Forskning, (4), 362-367. https://doi.org/10.4220/sykepleienf.2013.0167
Empathy (APA Dictionary of psychology) Link
Elayyan, M., Rankin, J. & Chaarani, M. W. (2018). Factors affecting empathetic patient care behaviour among medical doctors and nurses: an integrative literature review. East Mediterr Health J, 24(3), 311-318. https://doi.org/10.26719/2018.24.3.311
Moudatsou, M., Stavropoulou, A., Philalithis, A. & Koukouli, S. (2020). The Role of Empathy in Health and Social Care Professionals. Healthcare, 8(1), 26. https://www.mdpi.com/2227-9032/8/1/26
Teófilo, T. J. S., Veras, R. F. S., Silva, V. A., Cunha, N. M., Oliveira, J. dos S., & Vasconcelos, S. C. (2019). Empathy in the nurse–patient relationship in geriatric care: An integrative review. Nursing Ethics, 26(6), 1585–1600. https://doi.org/10.1177/0969733018787228
Brown, E. L., Agronin, M. E., & Stein, J. R. (2020). Interventions to Enhance Empathy and Person-Centered Care for Individuals With Dementia: A Systematic Review. Research in Gerontological Nursing, 13(3), 158–168. https://doi.org/10.3928/19404921-20191028-01
Howick, J., Moscrop, A., Mebius, A., Fanshawe, T. R., Lewith, G., Bishop, F. L., Mistiaen, P., Roberts, N. W., Dieninytė, E., Xiao-Yang Hu, Aveyard, P., Onakpoya, I. J., & Hu, X.-Y. (2018). Effects of empathic and positive communication in healthcare consultations: a systematic review and meta-analysis. Journal of the Royal Society of Medicine, 111(7), 240–252. https://doi.org/10.1177/0141076818769477
Bridges, J. F. P., Loukanova, S. & Carrera, P. (2008). Patient Empowerment in Health Care. I H. K. Heggenhougen (Red.), International Encyclopedia of Public Health (s. 17-28). Oxford: Academic Press.
Jerofke-Owen, T., & Bull, M. (2018). Nurses’ Experiences Empowering Hospitalized Patients. Western Journal of Nursing Research, 40(7), 961–975. https://doi.org/10.1177/0193945917701395
Tveiten, S. (2018). Empowerment og veiledning. Sykepleierens pedagogiske funksjon i helsefremmende arbeid. I Å. Gammersvik & T. B. Larsen (Red.), Helsefremmende sykepleie : i teori og praksis (2. utg.). Bergen: Fagbokforlaget. Søk i ORIA, hylleplass: 613 Hel
"Sykepleieren har ansvar for en sykepleiepraksis som fremmer helse og forebygger sykdom". Yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere (Norsk), punkt 2.1 - hentet fra http://yrkesetikk.nsf.no/nsfs-etiske-retningslinjer/retningslinjene
Gammersvik, Å. (2018). Helsefremmende arbeid i sykepleie. I Å. Gammersvik & T. B. Larsen (Red.), Helsefremmende sykepleie : i teori og praksis (2. utg.). Bergen: Fagbokforlaget. Søk i ORIA
André, B. (2017). Omsorg i sykepleien med en helsefremmende tilnærming. Klinisk Sygepleje, 31(1), 60-72. https://doi.org/10.18261/issn.1903-2285-2017-01-06
Kok, G. & de Vries, N. K. (2015, 2015/01/01/). Health Education and Health Promotion. I J. D. Wright (Red.), International Encyclopedia of the Social & Behavioral Sciences (2nd. utg., s. 620-627). Oxford: Elsevier. Hentet fra http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/B9780080970868920555
Mjøsund, N. H. (2020). Helsefremmende sykepleie i psykisk helsevern – pasienters drømmesykehus. Sykepleien Forskning, (80478), e-80478. https://doi.org/10.4220/Sykepleienf.2020.80478
Nordhelle, G. (2010). Motivasjon – hva driver mennesker til handling? I T.-J. Ekeland, O. Iversen, G. Nordhelle & A. Ohnstad (Red.), Psykologi for sosial- og helsefagene (s. 49-76). Cappelen Damm. Oppslag ORIA
Bøker
Karlsson, M., Högfors, L. & Johansson, L. (2020). En begreppsanalys om lidande vid livets slutskede. Klinisk Sygepleje, 34(4), 262-279. https://doi.org/10.18261/issn.1903-2285-2020-04-04
"WHO defines Quality of Life as an individual's perception of their position in life in the context of the culture and value systems in which they live and in relation to their goals, expectations, standards and concerns." https://www.who.int/tools/whoqol
Helsedirektoratet. (2015). Well-being på norsk (IS-2344). Hentet fra Helsedirektoratet
Nes, R.B et al (2021).Livskvalitet i Norge. Folkehelseinstituttet.https://www.fhi.no/he/folkehelserapporten/samfunn/livskvalitet-i-norge/
Armenta, C. N., Ruberton, P. M. & Lyubomirsky, S. (2015). Subjective Wellbeing, Psychology of. I J. D. Wright (Red.), International Encyclopedia of the Social & Behavioral Sciences (s. 648-653). Oxford: Elsevier
Rustøen, T. (2016). Livskvalitet og velvære. I U. Knutstad & A. K. T. Heggestad (Red.), Sentrale begreper og fenomener i klinisk sykepleie. Sykepleieboken 2 (4. utg., s. 80-109). Oslo: Cappelen Damm akademisk. Oppslag i ORIA
Rustøen, T. (1991). Livskvalitet - en sykepleieutfordring. Gyldendal. Oppslag i ORIA Søk eventuelt om tilgang til elektronisk versjon fra Nasjonalbibliotekets nettbibliotek, følg lenken fra oppslag i ORIA
Flere bøker - søk i ORIA
Se Mestring
Tillid. (2007). I J. Lyngaa & B. Bidstrup Jørgensen (Red.), Sygeplejeleksikon (s. 363-366). Oppslag i ORIA
Grimen, H. (2009). Hva er tillit. Oslo: Universitetsforlaget. Søk i ORIA
Ozaras, G., & Abaan, S. (2018). Investigation of the trust status of the nurse-patient relationship. Nursing Ethics, 25(5), 628–639. https://doi.org/10.1177/0969733016664971
Charalambous, A., Radwin, L., Berg, A., Sjovall, K., Patiraki, E., Lemonidou, C., … Suhonen, R. (2016). An international study of hospitalized cancer patients’ health status, nursing care quality, perceived individuality in care and trust in nurses: A path analysis. International Journal of Nursing Studies, 61, 176–186. https://doi.org/10.1016/j.ijnurstu.2016.06.013
Dinç, L., & Gastmans, C. (2012). Trust and trustworthiness in nursing: an argument-based literature review. Nursing Inquiry, 19(3), 223–237. https://doi.org/10.1111/j.1440-1800.2011.00582.x
Bell L, & Duffy A. (2009). A concept analysis of nurse--patient trust. British Journal of Nursing, 18(1), 46–51. Les via CINAHL
confidence, trust, faith, reliance
"Nurse-Patient Relations"
Segesten, K. (2016). Trygghet og uttrygghet ved uklar og/eller alvorlig sykdom. I U. Knutstad & A. K. T. Heggestad (Red.), Sentrale begreper og fenomener i klinisk sykepleie. Sykepleieboken 2 (4. utg., s. 146-158). Oslo: Cappelen Damm akademisk. Oppslag i ORIA
Zhang, Y., Kwekkeboom, K., Kim, K. S., Loring, S., & Wieben, A. M. (2020). Systematic Review and Meta-analysis of Psychosocial Uncertainty Management Interventions. Nursing Research, 69(1), 3–12. https://doi.org/10.1097/NNR.0000000000000368
Hansen, B et al. (2012). Patient experiences of uncertainty - a synthesis to guide nursing practice and research. Journal of Nursing Management, 20(2), 266–277. https://doi.org/10.1111/j.1365-2834.2011.01369.x
Scott SD, Estabrooks CA, Allen M, & Pollock C. (2008). A context of uncertainty: how context shapes nurses’ research utilization behaviors. Qualitative Health Research, 18(3), 347–357. https://doi.org/10.1177%2F1049732307313354
Lisieux Lima Gomes, G., & Miriam Lima da Nóbrega, M. (2015). Anxiety in children following hospitalization: a proposal for a nursing diagnosis. Revista Latino-Americana de Enfermagem (RLAE), 23(5), 963–970. https://doi.org/10.1590/0104-1169.0372.2637
Söderberg, A., Rydell Karlsson, M., & Löfvenmark, C. (2015). Upplevelse av trygghet och otrygghet bland patienter med hjärtsvikt som får avancerad sjukvård i hemmet. Nordic Journal of Nursing Research, 35(4), 203-9. http://dx.doi.org/10.1177/0107408315587800
Burström, M., Boman, K., Strandberg, G., & Brulin, C. (2007). Manlige patienter med hjärtsvikt och deras erfarenhet av att vara trygga och otrygga. Vård i Norden, 27(3), 24-8. http://dx.doi.org/10.1177/010740830702700306
Søkeord
certainty - uncertainty - confidence -power - security - safety - trust ... fear, anxiety
CINAHL Subject heading: Uncertainty - The state of being unsure and doubtful
Søkeord
Eksempel på søk i CINAHL (EBSCOhost)
Eksempel søk Google Scholar (norsk/dansk/svensk) - typisk treff på studentoppgaver.
|=OR
Søk i ORIA - eller let på hylla:
Se også Helsefremmende sykepleie
Søkeord
Se også
Kommunikasjon
Nordhelle, G. (2010). Motivasjon – hva driver mennesker til handling? I T.-J. Ekeland, O. Iversen, G. Nordhelle & A. Ohnstad (Red.), Psykologi for sosial- og helsefagene (s. 49-76). Cappelen Damm. Oppslag ORIA
Motivation - oppslag i International Encyclopedia of the Social & Behavioral Sciences, 2015- Link